Kjære Bjarne m. fam.,
Et vennskap gjennom nærmere femti år har kommet til veis ende, og minner, mange gamle og halvglemte, dukker frem i dagen.
Tankene mine går tilbake til første gang vi var invitert til kaffe i Prenepla.
Duften av husfruens hjemmebakst (tror det var hennes nydelige krumkaker) ønsket oss velkommen, og vi ble med en gang slått av den
hjertevarmen Nelly utstrålte - og ikke minst av den omtanken hun viste
for andre. Beskjedent stilte hun seg selv alltid i annen rekke; hun var sjeldent uselvisk - en egenskap som framtvang respekt.
Selvfølgelig kom "han Bjarne og gutan" først, men Nellys dør stod alltid åpen for vår familie, noe som især ofte kom Myriam til gode.
Nellys trønderske humor og ordforråd - som jeg som bergenser ikke alltid forstod - avstedkom mang en interessant diskusjon om det vide
spekter av tradisjoner og kultur i vårt felles fedreland.
Nellys fingerferdighet med nål og tråd fortjener også å huskes. Vi som i mange år hadde det privilegium å ha henne som vår private skredder,
ble ikke overrasket da vi en vakker dag fikk områdets boutiqu'er som
våre konkurrenter.
Når jeg minnes Nelly, dukker bildet av hennes alltid blide åsyn med det klare, faste blikket frem for mitt indre øye.
Med sine fine egenskapervar hun en "veitja" vi var glad i!
Kjerstin m. fam.